mandag 13. april 2009

Skillet melllom menneske og maskin


Et viktig tema som seiler opp ettersom vi nærmer oss overgangen til fullt fungerende intelligente maskiner er definisjonen av hva som regnes s0m mennesklig. Altså skillet mellom menneske og maskin. Det kan virke enkelt å slå fast i 2009 ved å henvise til folk flest, vår overlegne intellligens og våre kreative og sosiale evner. Det finnes ennå ingen datamaskin eller robot som er i nærheten av å agere som et mennesklig vesen.

Men innen 20 år vil vi de første mennesklige roboter vandre på jordens overflate, og ettersom de blir mer sofisterkte så vil skillet gradvis bli vanskeligere å tyde. For hvor hva er det egentlig som gjør oss mennesklige?

Hvis vi tar det fysiske først; vi er biologiske vesener, født til verden, oppdratt o.s.v. Men biologien blir stadig forbedret og endret. Ett menneske i dag kan ha proteser, kunstige hofter, pacemaker i brystet og diverse andre mekaniske forbedringer. Om noen år vil nanoteknologi være såpass utviklet at mikroskopiske nanobots patruljerer blod og lymfesystem og holder kroppene våre friske. De første implantasjoner for øre og øye er under utvikling, og kartlegging av hjernens funksjoner er beregnet til å være fullført rundt ca. 2020.

Hvor mye av det bilogiske materialet kroppen består av kan vi skifte ut innnen vi mister vår mennesklighet?

Er vi fortsatt et menneske hvis vi bare består av en hjerne og ett øye som flyter oppi en tank - slik som den berømte novellen av Roald Dahl?

Motsatt kan vi spør hvor mye biologisk materiale må en robot bestå av innen vi kan gi den betegnelsen "mennesklig"? Sett at roboten får biologiske øyne, ørr, hud, hår, men har en mekanisert skjellett og hjerne (prosessor og operativsystem).

I filmen Blade Runner er androidene 100% biologiske, d.v.s. de dyrkes frem som voksne, som en perfekt kopi av sin mennesklige motpart. Det først og fremst androidene (eller "replikantene") sine manglende empatiske evner som skiller dem fra vanlige folk.

Mange vil nok hevde at det å være mennesklig går på vår adferd og våre empatiske, sosiale og kreative evner. Av typen "det er mennesklig å feile" og vår evne til kjærlighet og omsorg. Men denne type adferd kan programmeres, eller læres av roboter/androider.

Er det da "kunstig" kjærlighet?

mandag 23. mars 2009

Kurzeweils visjon blir til film


Ray Kurzweil sine visjoner blir tematisert i filmen TRANSCENDENT MAN som lanseres offisielt under Tribeca Film Festival (22 April til 3 Mai 2009). Filmenteamet har fulgt Kurzweil i et års tid mens han utforsker og forelser om tematikken knyttet til hans seneste bokutgivelse, The Singularity is Near: When Humans Transcend Biology.

Les mer på filmens egne websider (med bl.a. en forseggjort filmtrailer)

www.transcendentman.com

Det er usikkert om filmen setets opp i Norge (jeg fant ihvertfall ikke noen distributør). Men DVD'en vil uansett være å få tak i om et halvt års tid.

lørdag 14. mars 2009

Tilfeldig?

La oss gjøre en enkel øvelse, gi meg et tall mellom 1 og 10. Hvis jeg gjør dette mange nok ganger vil jeg sannsynligvis besvime av kjedsomhet, men samtidig også få en frekvens på tallene som er mer eller mindre lik, det vil si at jeg har bevist at jeg kan produsere en tilfeldig rekke med tall.

Utfordringen er nå å lage et dataprogram som velger et tilfeldig tall. Det man vil oppdage da er at dette er umulig. Måten det blir løst er at man enten bruker et egenskap fra naturen som produserer naturlige variasjoner, som for eksempel enkelte typer radioaktivitet eller at man bruke et «tilfeldighetsprogram» på en datamaskin.

Problemet med et tilfeldighetsprogrammet er at de må «såes» med et tall for å kunne produsere et tilfeldigtall, og ettersom vi ikke kan programmere noen form for tilfeldig tall så må vi hente et tall fra en kilde som produsere tall systematisk. I de fleste tilfeller bruker man en klokken på computeren og henter et tall fra den. Dette betyr igjen at hvis vi lar programmet gå lenge nok vil det oppstå et mønster i rekken med tilfeldige tall, fordi «frøet» vi forer tilfeldighetsprogrammet er bygd på en systematikk.

Les mer om tilfeldige tall her: 
http://www.americanscientist.org/issues/pub/randomness-as-a-resource/1

Poenget mitt er at et virkelig intelligent dataprogram må kunne produsere tilfeldige tall! Delvis fordi en av de mest logiske strategiene for etterligne liv er er kunstig evolusjon og for at evolusjonen skal være virkelig tilfeldig og «fri» må avvikende mellom ulike generasjoner med konkurrerende programmer være basert på tilfeldighet. Hvis tilfeldigheten er hardware basert vil jo tilgangen til denne være det viktigste resursen softwaren konkurrerer om og hvis den er basert på software vil frøet man forer tilfeldighets generatoren med gjøre at tilfeldighetene blir systematiske.

Les om kunstig evolusjon her:
http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/4713492.html

Dels også fordi det virker som en rimelig ting forvente av noe jeg skal kverulere med. Så kanskje vi må forkaste Turing-test og teste intelligens etter evnene til produsere tilfeldighet?

Bård

fredag 6. mars 2009

Menneskerettigheter for maskiner?


Skrevet av Bård Singstad (bard@kyber.no)

Okei, la oss ta det for gitt at vi klarer sette sammen en maskin som har noe som minner om intelligens. Hva skjer da? Populærkulturen er hovedsakelig opptatt av hva de vil gjøre med oss, hva vil vi gjøre med dem er ikke like langt fremme i ”debatten”.

http://www.youtube.com/watch?v=84EnmPZ3DQk

Vi kjenner jo alle Asimov’s robotlover som skal programmeres inn i robotene for hindre at de skader oss, men vi lever i et samfunn hvor retorikk mot fremmedkulturelle er den klart mest effektive metoden å mobilisere velgere. Jeg er redd for at maskinene våre kjapt vil bli karakterisert som fremmedkulturelt.

http://www.siste.no/Innenriks/politikk/article4162852.ece

Kanskje ser begynnelsen på et nytt politiskfelt, Sør Korea fikk jo masse oppmerksomhet på sitt forsøk på ”Robot Ethics Charter”.

http://news.nationalgeographic.com/news/2007/03/070316-robot-ethics.html

Nå skal jeg i alle fall dykke ned i problemstillingen, jeg har en server med sesong 2 med Sarah Connor Chronicles som skal utforskes.

Flere linker:
http://en.wikipedia.org/wiki/Asimov%27s_three_laws_of_robotics
http://www.wired.com/culture/culturereviews/magazine/17-02/st_essay