mandag 23. mars 2009

Kurzeweils visjon blir til film


Ray Kurzweil sine visjoner blir tematisert i filmen TRANSCENDENT MAN som lanseres offisielt under Tribeca Film Festival (22 April til 3 Mai 2009). Filmenteamet har fulgt Kurzweil i et års tid mens han utforsker og forelser om tematikken knyttet til hans seneste bokutgivelse, The Singularity is Near: When Humans Transcend Biology.

Les mer på filmens egne websider (med bl.a. en forseggjort filmtrailer)

www.transcendentman.com

Det er usikkert om filmen setets opp i Norge (jeg fant ihvertfall ikke noen distributør). Men DVD'en vil uansett være å få tak i om et halvt års tid.

lørdag 14. mars 2009

Tilfeldig?

La oss gjøre en enkel øvelse, gi meg et tall mellom 1 og 10. Hvis jeg gjør dette mange nok ganger vil jeg sannsynligvis besvime av kjedsomhet, men samtidig også få en frekvens på tallene som er mer eller mindre lik, det vil si at jeg har bevist at jeg kan produsere en tilfeldig rekke med tall.

Utfordringen er nå å lage et dataprogram som velger et tilfeldig tall. Det man vil oppdage da er at dette er umulig. Måten det blir løst er at man enten bruker et egenskap fra naturen som produserer naturlige variasjoner, som for eksempel enkelte typer radioaktivitet eller at man bruke et «tilfeldighetsprogram» på en datamaskin.

Problemet med et tilfeldighetsprogrammet er at de må «såes» med et tall for å kunne produsere et tilfeldigtall, og ettersom vi ikke kan programmere noen form for tilfeldig tall så må vi hente et tall fra en kilde som produsere tall systematisk. I de fleste tilfeller bruker man en klokken på computeren og henter et tall fra den. Dette betyr igjen at hvis vi lar programmet gå lenge nok vil det oppstå et mønster i rekken med tilfeldige tall, fordi «frøet» vi forer tilfeldighetsprogrammet er bygd på en systematikk.

Les mer om tilfeldige tall her: 
http://www.americanscientist.org/issues/pub/randomness-as-a-resource/1

Poenget mitt er at et virkelig intelligent dataprogram må kunne produsere tilfeldige tall! Delvis fordi en av de mest logiske strategiene for etterligne liv er er kunstig evolusjon og for at evolusjonen skal være virkelig tilfeldig og «fri» må avvikende mellom ulike generasjoner med konkurrerende programmer være basert på tilfeldighet. Hvis tilfeldigheten er hardware basert vil jo tilgangen til denne være det viktigste resursen softwaren konkurrerer om og hvis den er basert på software vil frøet man forer tilfeldighets generatoren med gjøre at tilfeldighetene blir systematiske.

Les om kunstig evolusjon her:
http://www.nrk.no/programmer/radio/p2_akademiet/4713492.html

Dels også fordi det virker som en rimelig ting forvente av noe jeg skal kverulere med. Så kanskje vi må forkaste Turing-test og teste intelligens etter evnene til produsere tilfeldighet?

Bård

fredag 6. mars 2009

Menneskerettigheter for maskiner?


Skrevet av Bård Singstad (bard@kyber.no)

Okei, la oss ta det for gitt at vi klarer sette sammen en maskin som har noe som minner om intelligens. Hva skjer da? Populærkulturen er hovedsakelig opptatt av hva de vil gjøre med oss, hva vil vi gjøre med dem er ikke like langt fremme i ”debatten”.

http://www.youtube.com/watch?v=84EnmPZ3DQk

Vi kjenner jo alle Asimov’s robotlover som skal programmeres inn i robotene for hindre at de skader oss, men vi lever i et samfunn hvor retorikk mot fremmedkulturelle er den klart mest effektive metoden å mobilisere velgere. Jeg er redd for at maskinene våre kjapt vil bli karakterisert som fremmedkulturelt.

http://www.siste.no/Innenriks/politikk/article4162852.ece

Kanskje ser begynnelsen på et nytt politiskfelt, Sør Korea fikk jo masse oppmerksomhet på sitt forsøk på ”Robot Ethics Charter”.

http://news.nationalgeographic.com/news/2007/03/070316-robot-ethics.html

Nå skal jeg i alle fall dykke ned i problemstillingen, jeg har en server med sesong 2 med Sarah Connor Chronicles som skal utforskes.

Flere linker:
http://en.wikipedia.org/wiki/Asimov%27s_three_laws_of_robotics
http://www.wired.com/culture/culturereviews/magazine/17-02/st_essay

torsdag 5. mars 2009

"Singularity" - et vendepunkt i evolusjonen


Det er Darwin-år i år og det er flere som oppsummerer utviklingslæren i forhold til Darwin sine orginale teorier. Bl.a. fremhever mange DNA som et ledd i evolusjons utvikling (selv om dette ikke var oppdaget på Darwin sin tid).

En annen forfatter som har satt evolsujonen inn i et større perspektiv er Ray Kurzweil, som med boken "The Singularity is near" (2005) fører argumentasjon for at evolusjon slik den forekommer i vår verden er en systematisk måte å overføre informasjon på. Altså, at for hvert utviklingstrinn så vil det teoretiske skjema for livets byggesteiner bli overført til en ny type oppbevaring eller kanal.

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Singularity_is_Near

Vårt trinn i utviklingen har sett at DNA kan oppbevare det skjematiske design for liv på jorden i en molekylære struktur - den "andre epoke". Dette er så overført til neurale nettverk i den mennesklige bevissthet/hjerne i neste utviklingstrinn - den "tredje epoke".

Kurzweil argumenterer for at datamasinen (software og hardware) blir neste agent for å videreføre det skjematiske design for livets byggestener - den s.k. "fjerde epoke".

Påfølgende utviklingstrinn vil se en sammensmeltning av biologisk og teknologiske livsformer, Kurtzweil sin "femte epoke". Og det er her alle fans av Star Trek og Blade Runner begynner å få økt puls: er androider, replikanter og kyborger altså ledd i gamle Darwin sin utviklingslære?

Du tenker kanskje at han derre Raymond Kurzweil er en skjeggete skroting som har masse asosiale nerder som heiagjeng? Vel, boka hans lå på New York Times bestselgerliste og det finnes Universiteter i USA som underviser i teoriene hans. Det lages visstnok en film om konseptet hans også.

http://en.wikipedia.org/wiki/Raymond_Kurzweil

De har selvsagt etablert et eget forskningsinstitutt om kunstig intelligens:

http://www.singinst.org/

Kurzweil sier dette til åpningen av en større forskningsknferan se ved Stanford i 2006:

The coming merger of human and machine intelligence will mark the next stage in the evolution of life. Based on models of technology development that I've used to forecast technological change successfully for more than 25 years, I believe computers will pass the Turing Test by 2029, and by the 2040s our civilization will be billions of times more intelligent.

http://sss.stanford.edu/

Intelligente mønster

Will robots inherit the earth? Yes, but they will be our children.
— Marvin Minsky, 1995

Diskusjonen om kunstig intelligens har grepet om seg i omfang. Argumentasjonen handler ofte om hvor usannsynlig det er at datamaskiner - som kan prosessere svimlende mengder informasjon - vil komme til å foreta intelligente beslutninger på basis av hva den har av informasjon. Datamaskiner er på mentalt nivå med en mygg, sånn sett.

En evne vi som mennesker har er den egenskap å kunne gjenkjenne mønster i de massive mengdene med informasjon som vi tar inn over oss hver dag, hver uke og hvert år. Her har datamaskiner en lang vei å gå. Bare det å kunne se på et bilde og avgjøre hva det konkret viser krever mange års erfaring. Og da har vi ikke tatt med den kulturelle ballast alle mennesker har med seg, og som kan leses inn i ulike bilder som kulturelle symboler og tegn. Og da har vi ikke engang nevnt språklig mestring - både i tekst og i tale.

Men hva sier definisjonen?

Pattern Recognition: Recognition of patterns with the goal of identifying, classifying, or categorizing complex inputs. Examples of inputs include images such as printed characters and faces, and sounds such as spoken language. (www.kurzweilai.net)

Men alikevel er det flere forskere som fører argumentasjon for at dette er en evne som kan simuleres av en datamaskin, bare makinen er kraftig nok. Det å kunne gjenkjenne mønster er en evne vi deler med høystående dyrearter, og selve konseptet er analysert og utredet (altså hva som faktisk skjer rent mentalt). Det vil derfor være mulig å kunne designe en datamaskin som har denne funksjonen, og som vil kunne handle på basis av hva den observerer gjennom input av visuell eller audiotativ karakter.

Det kan jo virke usannsynlig nå i 2009, når ikke engang talegjenkjenning hos NSB eller Telenor klarer å oppfatte hva en nordmann med dialekt snakker om. Og ingeniører som utvikler roboter sliter med å få prototypene til å gå opp en trapp eller skjelne mellom et glass, en flaske eller en vase.

Men igjen så ser man da bort fra den aksellrerte utviklingen innen prosessorkraft og minnekapasitet; dette har for av en bratt oppadstigende kurve og har en faktor som øker den den år for år. Det vil derfor bare være et tidsspørsmål før hastighet, minne og maskinkraft er i stand til å møte kravene.

Les mer på Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wiki/Pattern_Recognition

Les mer på KurzweilAI.net
http://www.kurzweilai.net/meme/frame.html?main=/articles/art0312.html

Kunstig intelligens - et steg i evolusjonen


Det finnes flere ressurser om kunstig intelligens som man kan studere nærmere.

Raymond Kurzweil
Forfatter Kurzweil har skrevet en kjent bok om temaet "The Spiritual Machines" (1999) med en senere oppdatering i 2005 under tittelen "The Singularity Is Near: When Humans Transcend Biology"

Les om den her:
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Singularity_Is_Near

Ressurser om AI
Samleside om AI på Wikipedia:

http://en.wikipedia.org/wiki/Artificial_intelligence

Internet som en konstruert maskin
En forelesning av Kevin Kelly under tittelen "Predicting the next 5,000 days of the web" sammenligner dagens infrastruktur og funksjonalitet ved internet med den menneskelige hjerne... og finner veldig mange likheter.

http://www.ted.com/index.php/talks/kevin_kelly_on_the_next_5_000_days_of_the_web.html

Om androider
En tegneserie som problematiserer forholdet mellom menneske og maskin er tegneserien "Eksterminator 17" av Bilal og Dionnet fra 1986.



Filmer med samme tema:
- Blade Runner (1982)
- I, Robot (2004)
- AI (2001)
- Matrix (1999)
- Terminator 2 (1990)
- Terminator (1984)
- 2001: A Space Odyssey (1968)