— Marvin Minsky, 1995
Diskusjonen om kunstig intelligens har grepet om seg i omfang. Argumentasjonen handler ofte om hvor usannsynlig det er at datamaskiner - som kan prosessere svimlende mengder informasjon - vil komme til å foreta intelligente beslutninger på basis av hva den har av informasjon. Datamaskiner er på mentalt nivå med en mygg, sånn sett.
En evne vi som mennesker har er den egenskap å kunne gjenkjenne mønster i de massive mengdene med informasjon som vi tar inn over oss hver dag, hver uke og hvert år. Her har datamaskiner en lang vei å gå. Bare det å kunne se på et bilde og avgjøre hva det konkret viser krever mange års erfaring. Og da har vi ikke tatt med den kulturelle ballast alle mennesker har med seg, og som kan leses inn i ulike bilder som kulturelle symboler og tegn. Og da har vi ikke engang nevnt språklig mestring - både i tekst og i tale.
Men hva sier definisjonen?
Pattern Recognition: Recognition of patterns with the goal of identifying, classifying, or categorizing complex inputs. Examples of inputs include images such as printed characters and faces, and sounds such as spoken language. (www.kurzweilai.net)
Men alikevel er det flere forskere som fører argumentasjon for at dette er en evne som kan simuleres av en datamaskin, bare makinen er kraftig nok. Det å kunne gjenkjenne mønster er en evne vi deler med høystående dyrearter, og selve konseptet er analysert og utredet (altså hva som faktisk skjer rent mentalt). Det vil derfor være mulig å kunne designe en datamaskin som har denne funksjonen, og som vil kunne handle på basis av hva den observerer gjennom input av visuell eller audiotativ karakter.
Det kan jo virke usannsynlig nå i 2009, når ikke engang talegjenkjenning hos NSB eller Telenor klarer å oppfatte hva en nordmann med dialekt snakker om. Og ingeniører som utvikler roboter sliter med å få prototypene til å gå opp en trapp eller skjelne mellom et glass, en flaske eller en vase.
Men igjen så ser man da bort fra den aksellrerte utviklingen innen prosessorkraft og minnekapasitet; dette har for av en bratt oppadstigende kurve og har en faktor som øker den den år for år. Det vil derfor bare være et tidsspørsmål før hastighet, minne og maskinkraft er i stand til å møte kravene.
Les mer på Wikipedia:
http://en.wikipedia.org/wi
Les mer på KurzweilAI.net
http://www.kurzweilai.net/
-- Rune Storetvedt at 3:17am March 3
SvarSlettMønstergjenkjennelse er utvilsomt en bestanddel i utviklingen av kunstig intelligens. I likhet med de fleste andre bestanddeler vi mener bør være en del av AI har den også sett kraftige forbedringer de siste tiårene. Der løsninger ligger gitt i teknologiske prinsipper og finansiering gjennom kommersiell anvendelse følger utviklingen kurver som ... Read Moreligner på Moores lov.
Utviklingen for AI grunnstøter imidlertid når det kommer til filosofiske betraktninger som bevissthet, følelser, kunstnerisk forståelse, etikk og moral for å nevne noe. Det kan kanskje være på sin plass at prøver å forstå disse tingene selv før vi prøver å overføre det til maskiner?
-- Ragnar Bøe at 10:47pm March 3
SvarSlettBør jeg ta Faces-funksjonen i iPhoto som et illevarslende tegn på at mønstergjenkjenning har brakt maskinene (og oss andre) et steg nærmere Brave New World?
Stilig funksjon, forøvrig. For oss naive macnerder...
Ad Runes bemerkning ovenfor: du omtaler bevissthet, følelser, kunstnerisk forståelse, etikk og moral som om det var objektive størrelser. I beg to differ.
-- Rune Storetvedt at 5:47am March 4
SvarSlettKult at diskusjonen baller på seg, jeg var redd det bare ville bli meg og Narve som kom til å spille ping-pong :) Så siden du ikke utdyper din meningsforskjell antar jeg du vil ha litt mer inputs å gripe fatt i først:
Ja, jeg ser på de omtalte egenskaper som objektive størrelser. I utgangspunktet er de subjektive opplevelser som kanskje ikke eksisterer innenfor det begrepsapparatet vi opererer med. Men for at vi skal kunne diskutere og muligens på et senere tidspunkt implementere det i maskiner må man trekke ut essenser og redusere til begreper som forhåpentligvis kan defineres. Spørsmålet mitt er da om vi er kommet langt nok i denne forståelsen til at vi kan rekonstruere noe som ligner på en selvstendig subjektiv opplevelse internt i en maskin?